Hopp til hovedinnholdet

Skala 80 år: Fra innkjøpslag til leverandør av høyteknologi

Mandag 1. februar 1937, ble det avholdt et møte i Håndverkeren Oslo, hvor 33 utsendinger fra meieriindustrien var samlet. Resultatet av dette møtet var at S/L Meieribrukets Innkjøp (M.I.) ble opprettet. Dermed starter en lang historie som er nært knyttet til til den tekniske utviklingen i norsk næringsmiddelindustri.

Her er historien om Skalas reise fra innkjøpslag til leverandør av høyteknologi.

Møtet  som fant sted i Håndverkeren, var resultatet av et utvalgsarbeide satt i gang av S/L Østlandets Melkesentral. Utvalgets leder, direktør H. Bollestad fra Hedemarkens Melkeleverandørforening skriver: “S/L Østlandets melkesentral har tatt opp spørsmålet om start av et innkjøpslag for meieribruket, hvis oppgave skal være å vareta meierienes og melkeprodusentenes interesser ved fellesinnkjøp og/eller forhandlinger av de bruksartikler, rekvisita m.v. som vanligvis tiltrenges.”

 Ved  opprettelsen av M.I. var det 600 meierier og 195.000 melkeprodusenter i Norge(!)

“Flying start” for det nye innkjøpslaget

Det nyvalgte styret i M.I. var av den handlekraftige sorten, og besluttet å si ja til et tilbud fra Kristian A. Eriksen om å overta A/S Meierimaskiner med agenturer, ansatte, og varebeholdning. Allerede 1. mars 1937 var overtagelsen et faktum. Etter en kort periode i Rådhusgaten 28, flytter virksomheten til Rådhusgaten 11. Dette bygget går også under navnet Stattholdergaarden, og huser i dag en ganske kjent gourmetrestaurant.

Jakten på agenturer var prioritert for den ferske virksomheten, og skuffelsen var stor da forhandlingene i mars-april 1938 med AB Separator (Alfa Laval) strandet. Her fikk M.I. muligheten til å overta  AB Separators produktportefølje i Norge. Et krav fra M.I. om rett til å selge norskproduserte  maskiner ved siden av Alfa-agenturet, veltet til sist avtalen. Det skulle gå en krig før Alfa Laval og M.I. igjen diskuterte samarbeide.

Etter kort tid flytter M.I. til Rådusgaten 11. Dette bygget går også under navnet Stattholdergaarden, og huser i dag bla en ganske kjent gourmetrestaurant.

Krig, brann – og laber aktivitet

Krigen satte en effektiv stopper for videre utvikling av den ferske virksomheten. Rådhusgata 11 ble ellers overtatt av tyskerene, så M.I. befant seg brått  i “fiendens leir”. Julen 1943 ble svært dramatisk. Tyskerne hadde brennevinslager i gården og etter en durabelig fest står gården i flammer. Stort tysk heltemot blir utvist for å redde dyrebare flasker. Ingen tenker på håndgranatlageret som også befinner seg i gården.  Brannen ble slukket, men medførte ødelagte kontorer og lager. I 1944 kom omsetningen ned på det laveste nivå noen gang, ca. 250 tusen. I hele perioden fra 1937 til og med 1945 omsatte selskapet totalt for ca 4,5 mill. 

Samarbeidet med Alfa Laval og Landteknikk har vart siden 1945  - mer enn 70 år! 

Samarbeidet med Alfa Laval begynner

Etter fredsslutningen i mai 1945 reiser direktør Bollestad til Stockholm for å diskutere import av tørrmelk fra Sverige. Han benytter også anledningen til å kontakte AB Separator for å ta opp forhandlingene som hadde strandet for 9 år siden. 

Denne gangen går avtalen i boks, og fra september 1945 overtar Meieribrukets Innkjøp representasjonen for AB Separator i Norge, inklusive selskapets norske avdeling med utstyr og ansatte. Dette innleder et langvarig og nært samarbeide med det som i dag kjennes som Alfa Laval. Hittil har dette samarbeidet vart i mer enn 70 år! 

Fra AB Separators norske avdeling kommer ingeniør Erling Wold. Han blir M.I.s administrerende direktør og sentral i den videre utviklingen.

Vekst i nye markeder

Fredstid er “jobbetid” og kombinert med agenturet fra AB Separator får M.I. nye muligheter til vekst og utvikling. Dette resulterer at det i 1947 blir opprettet avdelinger i Stavanger og Trondheim, for å styrke virksomheten utenom  Østlandet.  På samme tid blir 7 mål tomt kjøpt opp til fremtidig verksted i Oslo. Etter hvert videreføres utbyggingen til å omfatte opprettelse av betjente distriktlagre i Otta, Hamar, Åndalsnes og Finnsnes.

Nå kommer også spørsmålet opp om utvidelse av virksomheten til å omfatte andre grener i jordbrukssamvirket. Utkast til vedtekstendring blir behandlet i styret i november 1947 og allerede i styremøte  i februar 1948, foreligger det innmeldinger fra salgslagene i kjøttsamvirket, samt Gartnerhallen.

En hissig diskusjon ...

Formelt ble vedtektsendringene godkjent i årsmøtet 11. mars 1948. Her forelå også et forslag til å endre navnet til Landteknikk A/L. Hensikten med det nye navnet er å fremheve at firmaet heretter omfatter teknisk utstyr til alle grener av landbrukets foredlingsindustri. I følget referatene utspant det seg  “ .. en meget lang – delvis hissig – men interessant diskusjon, og mange navn var på tale. “ Det var imidlertid enighet om at en navneforandring var nødvendig, og etter avstemming ble navnet Landteknikk AL.

Norplasta, meieriene og Landteknikk utvikler et yoghurtbeger med lokk som blir standardemballasjen for meierienes yoghurt. Landteknikk hadde salget på disse begrene, og etter hvert som yoghurtsalget eksploderte, vokste emballasjeomsetningen tilsvarende. På slutten av 90-tallet utgjør salget av yoghurtbeger 85-90 millioner og når sitt høydepunkt med utviklingen av nye begeret til Go`morgen yoghurt. I 1999 flytter TINE produktet til egen innkjøpsavdeling, noe som var ganske følbart for Landteknikk. 

Salget av rekvisita

Når selskapet i sin tid ble opprettet så man for seg at salg av kull og brensel til meieriene skulle utgjøre en viktig del av virksomheten. Dette slo aldri til – men salget av andre typer rekvisita og forbruksmateriell var en viktig grunn til at selskapet overlevde de første årene. 

Salget av vaskemidler til meieriene og melkeprodusentene ble raskt en viktig del av rekvisitasalget og i 1948 kjøpte selskapet eierandeler i Persil-fabrikken for sikre tilgangen av vaskemidler. Herfra stammer et velkjent produkt for de fleste norske melkeprodusenter: M.I.M. Kombi og M.I. Syre til vask av gårdstanker utgjorde på midten av 80-tallet en omsetning på ca 45 mill for Landteknikk. Etter at Lilleborg kjøper Persil-fabrikken i 1967 samarbeidet Landteknikk og Lilleborg om markedsføringen av disse vaskemidlene. Dette samarbeidet ble avsluttet på 80-tallet, men M.I.M Kombi og M.I. Syre lever ennå i beste velgående i Lilleborgs sortiment. Og M.I. står fremdeles for  –  Meieribrukets Innkjøp.

En annen viktig samarbeidspartner ble svenske Kemikalia – leverandør av osteløpe og andre tilsetninger til meieriindustrien. Første avtale mellom Kemikalia og Landteknikk ble undertegnet så tidlig som i 1950, og innebærer at Landteknikk får eneavtale i Norge for Kemikalias osteløpe, ostefarge og smørfarge.  Avtalen ble fornyet i 1955 (prisen på løpe var kr 3,67 pr. kg fritt levert Oslo pr. jernbane). Samarbeidet mellom Landteknikk og Kemikalia lever i beste velgående i dag.

Når kundegrunnlaget ble utvidet utover meieriindustrien, utvikles også produktsortimentet til å omfatte bekledning, verneutstyr, rengjøringsutstyr, analyseutstyr, rekvisita til kjøttindustrien, emballasje og mye mer.  I dag utgjør dette området ca 100 mill av vår totale omsetning.

I 1951 finner verkstedsavdelingen sin plass på Landteknikks tomt på Ulven. Her har Landteknikk oppretter et verksted på ca 650 m2, samt kontorlokaler på 210 m2.  Verkstedsbygget var opprinnelig en “tyskerbrakke”, tenkt som en midlertidig løsning, men står fremdeles den dag i dag.

Egen verkstedsproduksjon

I januar 1951 overtar Landteknikk Oslo Sveisebedrift, som omfattet en verkstedgruppe på 25 fagarbeidere samt kontorpersonale. Dette er en bedrift som var spesialisert seg på rustfri produksjon, og som bla ble benyttet mye av Fellesmeieriet. Leder for denne verkstedsgruppen var sivilingeniør Arne Sigernes som senere ble en meget respektert adm. dir. i Landteknikk, og svært sentral i den videre utviklingen. 

I 1951 finner verkstedsavdelingen sin plass på Landteknikks tomt på Ulven. Her har Landteknikk opprettet et verksted på ca 650 m2, samt kontorlokaler på 210 m2.  Verkstedsbygget var opprinnelig en “tyskerbrakke”, og var i utgangspunktet tenkt som en midlertidig løsning, men den står fremdeles den dag i dag.

Produktutviklingen og særlig “LT-gryta”

Med nyervervede ingeniør- og produksjonsressurser, får Landteknikk kapasitet til egen produktutvikling. Og det var naturlig å starte med en “særnorsk” produksjonsprosess; brunostkoking. Første og viktigste resultatet av dette utviklingsarbeidet var “LT-Gryta” – et  koke/vakuumapparat som kunne inndampe opp til 4 tonn vann i timen og øke tørrstoffet til ca 60%. Det første eksemplaret av  LT-Gryta ble installert på Gausdal Meieri i 1952. 

LT-Gryta produseres ved Landteknikks verksted på Ulven. Etter hvert økte etterspørselen slik at produksjonen ble overført til Hamar Jernstøperi, som leverte de fleste gryter. Gryta finner du enda i bruk den dag i dag!

Gryta ble en umiddelbar suksess. og snart var man oppe i ordrer på over 20 gryter. Kapasiteten på verkstedet var ikke god nok for en så stor produksjon ved siden av annet presserende arbeid. Produksjonen ble derfor overført til Hamar Jernstøperi, som leverte de fleste gryter. Gryta finner du i bruk den dag i dag. I samarbeide med et amerikansk firma utviklet også Landteknikk et vakuumkammeranlegg for tørrmelkproduksjon.

Fra innkjøpslag til prosjektleverandør

En trend har vært gjennomgående i hele Landteknikks levetid; Antall anlegg i næringsmiddelindustrien har gått ned og anleggene har blitt større for å oppnå stordriftsfordeler. Denne “naturloven” har dannet grunnlaget for det meste av Landteknikks tekniske virksomhet. I tidsperioden 1951-60 ble det i Norge bygd mer enn 50 nye meierianlegg eller mer enn 5 meierier i gjennomsnitt pr. år. Da denne voldsomme byggeperioden var over, gikk man inn i en litt roligere tiårsperiode – i perioden 1961-70 ble det bygd gjennomsnittlig 2 1/2 meieri pr. år.

En tilsvarende utbygging skjedde også innen kjøttindustrien og grøntindustrien. Landteknikk har etter hvert en rekke av de mest interessante agenturene for disse markedene, og går inn i en periode med voldsom vekst og utvikling. Fra å være en utstyrs- og maskinleverandør utvikler nå Landteknikk seg til en  prosessleverandør med sterke ingeniørmiljøer for både meieri-, kjøtt- og grøntindustrien. Samtidig skjer en stor utbygging av kjøle- og fryseanlegg i næringsmiddelindustrien, noe som gjør at en egen kjøleavdeling ble opprettet og får stort gjennomslag i markedet. I 1970 har Landteknikk vokst til 275 ansatte, og er godt etablert som et ledende fagmiljø for norsk næringsmiddelindustri.

Gårdstankssystemet  og “melkeveien” i norge

Den første gårdstanken som ble testet ut i Norge var produsert ved verkstedet på Ulven og tatt i bruk i 1959 ved Hol gård i Hedmark. I 1963 ble det innledet et samarbeide med erkekonkurrenten Bergs Maskin. Dette resulterte i at Landteknikk kunne levere de 63 første serieproduserte norske vakuum gårdstankene til Hedmark Melkeleverandørforretnning.

Gårdstank nr 30 000 ble produsert i 1980. Her en stolt gjeng som poserer med “jubileumstanken”

Selv om man hadde tekniske utfordringer i begynnelsen (En oppbragt melkeleverandør meldte at den eneste måten å få vakuum på tanken var “å sette kjerringa på lokket.”), opparbeidet Bergs/Landteknikks gårdstanker seg raskt et rennome for driftssikkerhet og kvalitet. Ut over 60 tallet eksploderte etterspørselen etter gårdstanker og utfordringen var å utvikle produksjonskapasiteten raskt nok. Siden 1963 har vi produsert ca  44 000 gårdstanker. og på denne måten bidratt sterkt til utviklingen av gårdstanksystemet i Norge. 

Samtidig er mer enn er enn 850 transportttanker for melk produsert og levert – noe som har gjort oss til en betydelig aktør på de første etappene av den kjølekjeden som kalles “den norske melkeveien”, og som bringer melken fra gårdbruker til forbruker.

Bergs maskin – Landteknikk Fabrikk

Gårdstankproduksjonen starter et samarbeide som gjør at Landteknikk kjøper Bergs Maskin A/S i årsskiftet 1968/69. Bergs Maskin hadde vært Landteknikks hardeste konkurrent med bla A.P.V., Westfalia og Sabroe i sin produktportefølje.  Selskapet hadde også betydelig egenproduksjon, og deres BM Ystekar hadde en betydelig posisjon i markedet. Bedriften har lange tradisjoner, og historien kan føres tilbake til 1900 da Eriksens Mek. Verksted ble etablert på Bakklandet i Trondheim.

De første årene etter oppkjøpet opererte Bergs maskin som et frittstående selskap, men ble i 1974 innfusjonert i Landteknikk. I 1990 blir produksjonsdelen i Trondheim skilt ut som et frittstående selskap – Landteknikk Fabrikk.  I 2007 flytter selskapet fra Ladeveien i Trondheim til Heimdal. Viktigste produkter er ennå gårdstanker og transporttanker. 

Ut i verden – ansjos, wiskey og melk

Fra slutten av 60-tallet hadde Landteknikk en betydelig utenlandsaktivitet, med en rekke prosjekter på ulike steder  på kloden. En rekke inndampere til fiskeindiustrien i Peru (66-71), et stort fryselager til Irland (76) og et fiskeforedlingsanlegg til Vietnam (1976) var blant de største prosjektene. Også skotske destillerier fikk levert inndampere fra fabrikken på Lade – bla ikke ukjente Bell har hatt glede av trøndersk teknologi.

Landteknikk Fabrikk hadde en årelang eksport av gårdstanker til  Finland og en rekke andre land, og leverte 200 gårdstanker til Zimbabwe så sent som i 1988. 

I september 1973 sendte Landteknikk ut følgende pressemelding som kom meget overraskende på de fleste:

“En norsk gruppe med Landteknikk som generalentreprenør har fått leveransen av et 100 millioners meierianlegg til Polen.” Prosjektet gikk ut på å bygge ett nøkkelferdig meieri i Warzawa  med en kapasitet på 600.000 liter melk pr. dag. Det var et meget stort meierianlegg, selv i internasjonal målestokk. Totalverdien – mer enn 100 millioner var et svimlende beløp den gang, og enkelte var nok bekymret for at Landteknikk hadde tatt seg vann over hodet. Landteknikk gjennomførte imidlertid dette prodjektet med heder, og anlegget ble offisielt åpnet av industriminister Bjartmar Gjerde i 1976. 

De færreste bedrifter kan vise til et kundeblad med så lang fartstid som LT Nytt. Første faste utgave kom ut for 52 år siden –  i 1965. Her ble bla nybygget i Persveien presentert. I  de påfølgernde utgavene fokuseres det bla på gårdstanker og transporttanker.

Fra vekst til omstilling

I 1977 hadde Landteknikk 544 ansatte – et resultat av mange års høy prosjektaktivitet både innnelands og på eksportmarkedet. Nå gikk imidlertid næringsmiddelindustrien inn i en fase som mer ble preget av stabilisering og strukturrasjonalisering enn vekst. For Landteknikk betød dette omstilling og behov for effektivisering i et marked som gradvis ble redusert. 

Denne utviklingen toppet seg i 1986, hvor selskapet var svært nær konkurs. Antall ansatte ble redusert med nesten 100 dette året, og kuldeavdelingen (gikk til Sabroe Kulde) og vektavdelingen (ble til Toledo Norge) ble avviklet.

Med 287 ansatte fortsatte et mer effektivt Landteknikk under ledelse av adm dir Jan Ove Holmen. Allerede i 1987 kom selskapet ut med et plussresultat etter et tap på ca 11 mill året før. Siden denne gangen har bedriften alltid produsert positive resultater.

Jakten på stordriftsfordeler

90- tallet var preget av flere store prosjektleveranser, både til meieriindustrien, kjøttindustrien, farmasi og drikkevareindustrien. Mens drivkraften bak de tidligere års utvikling hadde vært vekst, er det nå jakten på effektiviseringsgevinster i form av høyere automasjonsgrad og anleggskonsentrasjon som er viktigste driver.

Med stadig større, kompliserte og sammensatte produksjonsanlegg blir det også viktig med leverandører som har tverrfaglig kunnskap og  evne til å se “de store sammenhengene”. Nettopp kombinasjonen av næringsmiddelteknisk kompetanse, med automasjonsteknisk og prosessteknisk kompetanse gir oss en styrke i et marked som leter etter stordrifts- og effektiviseringsgevinster. 

Etter 50 år og mer enn én milliard gule bokser, har fabrikken som produserer Stabburet Leverpostei blitt helt fornyet. Skala har vært turn-key leverandør til hoveddelen av utbyggingen, som består av en høyautomatisert hermetikklinje for leverpostei og skinke, i tillegg til et fullrobotisert anlegg for interntransport og palletering.

Nye markeder og nye fagmiljøer

På 2000 tallet er nye bedrifter og fagmiljøer blitt en del av vår storfamilie. Samlet under vårt nye familienavn "Skala" har Skala Robotech og Skala Maskon har tilført oss betydelig kompetanse innen bla robotisering og automatisering, og vi kan i dag tilby helhetlige prosessløsninger fra råvarer til ferdig pall. Gjennom Skala Maskon og Skalas egen tekonologi har vi også etablert oss som leverandør til oppdretts- og fiskeindustrien. Og gjennom Skala Foodtech som nå er innfusjonert i morselskapet har vi tilført internasjonale samarbeidspartnere og spisskompetanse som spesielt har styrket vårt tilbud til kjøttindustrien.

Med frysetråleren ”Molnes” har Nordic wildfish satset stort på å ta i bruk ny teknologi for å sikre 100 % utnyttelse av fisken. Skala har vært utvikler og leverandør av hydrolyse-anlegget på ”Molnes”, et pioneranlegg som sikrer optimal utnyttelse av restråstoffet om bord. 

Kunnskapsrik «storfamilie»

Når vi i år feirer 80 års jubileum representerer Skala en større bredde i kunnskap og produkter enn noen gang. Sammen med våre hel- og deleide selskaper kan vi nå tilby et spekter av produkter og tjenester som er unikt i norsk sammenheng. Den omstillingen som skjer i norsk næringsmiddelindustri vil kreve nye løsninger. Her vet vi at vi kan bidra, i form av et betydelig internasjonalt leverandørnettverk, prosessteknisk kompetanse og kunnskap om norsk næringsmiddelindustri.  

Å videreutvikle våre fagmiljøer er derfor viktigere enn noen gang. Lykkes vi, vil vi også i årene som kommer flytte noen grenser!

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.